Av og til, så lurer jeg på om hva som hadde skjedd hvis alt var annerledes. Om alle hadde vært sånne som de er nå om de aldri hadde flyttet eller begynnt på en ny jobb eller blitt sammen med kjæresten sin eller slått opp. Ting skjer jo seff for en grunn, men vi styrer grunnen mer en vi tror. Det tror jeg.
Også er jeg glad for at jeg ikke har blitt et nervevrak. Eller vrak sånn generellt. Jeg har jo blitt det litt, men prøver å ikke la det gå ut over andre. Julie merker det. Det gjør Tobias også. Og Kim. Ergo bestevennene mine. Og litt andre folk også. Oioi. Nå bare sitter jeg og motsier meg selv.
Jeg har så mange ønsker om at alt skal bare være fint og koselig. For alle sammen. Ting begynner å falle på plass rundt meg. Folk finner seg andre folk og greier ting, men uansett hvor hardt jeg prøver, føles det som ting bare står stille hos meg. Men jeg vet ikke hva jeg strever mot og for så jeg kan egentlig ikke si at ting ikke er fint. Kanskje jeg bare ikke trenger det jeg ikke har nå? Det er bare egoet mitt som vil ha mer og mer og mer. Jeg er jo ikke den eneste i hele verden som har det som jeg har. Og de andre greier seg sikkert helt fint, for de har godtatt at ting er bare sånn de er. Men jeg vil bare styre og ordne og fikse alt, fordi det er sånn jeg er vandt til å gjøre ting også er jeg vandt til at alt går sånn som jeg planlegger det, men sånn er det jo som oftest ikke. Og jeg liker ikke det. Bortskjemt? Neia. Bare jævlig forvirret.
Er ikke jeg sjefen over lange setninger?
Hercules and Love Affair på Hove.
2 kommentarer:
men du har jo mange fine ting nå og da agnes, selvom det ikke er som før. lr? :)
Ja, jeg har jo det. ;) Man bare tenker ikke på alle de fine tingene lenger omtrent, men jeg har massemasse fint i livet mitt. Fu er jo der. "AWWWWW!!11" XD Puss på deg pus. :**
Legg inn en kommentar