Don't just stand there. Fight for me!

Nå sitter jeg hos Kim og prøver å skrive stille på tastaturet hans fordi han sover. Det er folk i gangen tror jeg, men jeg orker ikke å gå og se hvem. Venter egentlig på at Tobias og Kristian skal komme hjem fra byen, men håper egentlig på at de tar meg med et annet sted, fordi alle her sover.

For ikke så lenge siden satt jeg i kjelleren til Ina sammen med Jules, Mads, Aleks, Nader og Åsmund og hadde det kos. Det var kos, men jeg måtte bort fra Ss. Og dessuten hadde jeg ikke orket å dra hjem til meg for å være hjemme alene. Har ikke vært det siden rett etter at Are dro i sommer og da hadde jeg masse besøk. Har egentlig ikke vært helt alene alene på år og dag. Hjemme hos meg altså.

Jeg er varm og litt skjelven etter å ha gått fra sentrum og opp hit. Det kom som ett sjokk når jeg ble "kastet" ut av vekterne på Oslo S. Trodde det alltid var oppe. Men nei. Ikke noe T-bane heller, så etter å ha fått trøst og motivering fra Mats, Kim og Tobias begynnte jeg å gå. Det gikk fint det! Etter stortinget begynnte jeg å følge etter en ekstremt kjekk mann og håpet på at han skulle samme veien, og det skulle han! Yess! Det var fint. Og ikke SÅ skummelt. Bortsett fra når jeg gikk gjennom Slottsparken, så kom det en mann bort der det var mørkest og spurte om å få penger. Jeg presset paraplyen inntil hodet, så han ikke så meg og fortsatte å gå etter den kjekke mannen.

Lyder fra gangen!
Det var Kris som skal sikkert legge seg. Ugreit å være rastløs på nattid. Men ambienten til Kim gjør meg litt sløv. Eller den promillen som forsterker godfølelsen i hodet.

I går var superkos. Kris og Thea og Tobias var på besøk hos meg. Jeg lagde pizza og vi så på film.

Nå gidder jeg ikke å skrive mer. Toby kom.