You say love and it sounds so sweet.

Jeg var ute i snøen i sted..

Jeg hadde på meg den lengste
kjolen min som jeg ser hippie
ut med. Kanskje jeg burde hatt
på meg noe mer enn den og sko,
men det var så urolig magisk
at alt inni meg hadde lyst til å
sprenge av glede. Den fine og
myke pow-snøen rakk lengere
opp enn skoene mine og smeltet
inn i den bare huden min. Jeg
gikk helt ut til veien mens jeg
hørte på Blue Skied 'an Clear.
Jeg stoppet opp midt i veien
og følte vinden blåse gjennom
kjolen min, rundt armene,
gjennom fingrene og inni det
oppsatte håret mitt mens snøen
fulgte etter og la seg ned over
skuldrene mine. Mens jeg stod
og stirret på vinden som lekte
med et lite tre botenfor meg
smeltet snøen som hadde
lagt seg på huden min og
vanndråper rant ned mot
fingertuppene mine som
hadde blitt røde av kulden.
Jeg lukket igjen øyne, så jeg
følte musikken inni meg og
det var som om Slowdive hadde
ansvaret forsoundtracket
på Vestbyvegen.

Om noen hadde stått ved siden av meg hadde den personen også hørt..