Ingenting å klandre. Sammen er vi nå på vei.

Og sånn føler jeg meg nå. --->


Shitfleis. What a weekend. Jeg er helt utslitt og fortsatt litt nervevrak.
Fredag var digg da. Toby, Andyboy og Are hos meg med Death Proof og kos. Lørdag med morgenprat med meg, André og Toby. Så premiere på kvelden. Som gikk ganske greit egentlig. Også kvelden. Aaah! Møkkakveld! Det var premierenæsh hos Juni og jeg fikk egentlig ikke slappe av. Jeg kunne ha driti i alt og gjort det, men jeg greide det ikke. Etter mange kast av mobilen mot tilfeldige gjenstander, greide jeg ikke å tenke på noe annet og stod ute rundt en halvtime med føttene ned i 7 cm med vann. Og vind og regn og røyk og dødt batteri. Det var fucka. Også lovesongs med full hals hele veien hjem. Og i dag har jeg bare vært kvalm og tenkt på alt. Prøvd å fordøye alt. Jeg blir så lei meg av alt. Men det gjør at jeg slipper å tenke på mine leie ting. Noe jeg kan se på som positivt.
Jeg prøver å hjelpe til så godt jeg kan, selvom jeg kanskje ikke har noe å si på det så prøver jeg å støtte så godt jeg kan. Hvis det er noe, kom til meg. Jeg slukker brann overalt. Jeg håper at det faktisk er noen som finner trøst hos meg. Det er det jeg kan best.

Jeg tenkte.. Om en uke, altså søndag, kan vi ha påskelunch hos meg. Vi kan farge påskeegg og få ut litt stress og bare være med hverandre. Mat, alkohol og tobakk er også inkludert. Så hvis kanskje Are, André, Kim, Benjamin, Linn, Tobias, Elvira, Emma, (Kurt?), Ester, Ina, Mads kanskje vil joine og ta med seg egg og alkohol og mat og godt og tobakk hvis det trengs, så kan vi blowe off some steam og haen fin dag sammen. Vi kan late som vi ser på ski på tv og spise appelsin og kvikk lunsj på terrassen eller på en snøhaug.. Jaa. Jeg tror det vil hjelpe. Vet ikke mot hva, men sånne ting pleier å gjøre det.