Don't leave me standing here.

Jeg har begynt å legge merke til at folk følger med på meg. Ikke i en creepy og forfølgende måte, men at hver gang det blir snakk om at Are skal til USA, så ser de litt spent på meg. Som om de lurer på om jeg kommer til å smile ubehagelig eller bli lei meg eller overse det. Og jeg blir alltid satt ut og blir bare enda falskere enn jeg hadde planer om å være. Uff. Men jeg har lov til å reagere som jeg vil. Og jeg kommer til å ha mange forskjellige reaksjoner. Jeg er så humørsyk fra før av. Jag har allerede vært sint, lei meg, skuffa, positiv og careface om hverandre ca tusen ganger. Jeg orker ikke tanken på å komme til punktet der jeg bare ikke orker.

"..vi skal komme på rommet ditt med trompeter og trekkspill og ta deg med til en park fylt med katteunger."
Setter skikkelig masse pris på det du sa, Benjamin. (: Hadde en drøm og det til og med. Det var gøyalt.


Jeg har hørt masse på The Beatles for dagen. Det roer ned nervene tror jeg. Det virker sånn på meg vaffal. Hvis jeg velger å overse noen tekster, så er alt perfectundo. Nå kom The Cure med Lovesong. Hver gang jeg hører den, så tenker jeg på når jeg stod foran Robert Smith og grein og tenkte på Are og var forelska, også begynner jeg å grine. Eller får bare tårer i øya, men det blir det samme.
A! Jeg har så mye under overflaten og jeg merker det så godt fordi jeg overanalyserer alt, spesielt sangtekster. Blikk, ord og handlinger. Alt blir overanalysert.

Men slapp av folkens, er jeg på vei til å knekke, så skal jeg si ifra først tror jeg. Hvis jeg skjønner det selv. Det som er det verste er at jeg tror jeg kommer til å være alene hjemme hele uka etter at Are har dratt. Jeg kommer til å være så liten og sårbar lita fjert at det blir helt ynkelig. Jeg vet ikke helt om jeg har lyst til at alle vennene mine skal oppleve at jeg hylgriner og er helt fra meg heller. Det er bare en person som har opplevd den siden ved meg, og han skal bort vekk.

Nei. Nå må jeg finne på noe annet å blogge om enn deppeting. Jeg har fortsatt til 14. juli og mer å grue meg.
A! Det kan hende at den søte og pene og snille Line Aurora skal selge Øyabiletten sin til meg. ^^ Og da blir jeg løkkeli' da. O, da blir jeg løkkeli'.

Har jeg nevnt at André synger utrolig bra på Presenting Timbaland? Jeg blir helt oppslukt. André må komme og sitte på sengekanten min med synthen sin hele sommeren og synge for meg. Er du med eller? Jeg kan grille til deg for betaling? Også kan vi høre på Love Will Tear Us Apart på full guffe mens vi har trynet fult av marinade og kokte poteter.

Jeg er med.Jeg og André var emo i 'o6.